Foto: Getty ImagesI Hermitage er syrah-plantene bundet til stokker som beskyttelse mot Mistralvindens herjinger som kan blåse både druer og bladverk av planten. Foto: Getty Images
Rhône-dalen er delt i to deler som er så forskjellige at det knapt virker som de hører sammen. Nord-Rhône skiller seg tydelig fra delen i sør, både når det gjelder klima, jordsmonn, landskap og druetyper. I motsetning til varme og middelhavsnære Sør-Rhône er Nord-Rhône kjøligere og presset inn i en smal dal langs Rhône-elven, der vinrankene klatrer opp de bratte åssidene. Nord-Rhône omtales ofte som kjølig, men det er ikke tilfelle lenger. Klimaendringene har ført til høyere temperaturer, nesten like varmt som i sør.
Området har et moderat med kalde vintre, varme somre og tilstrekkelig nedbør – hovedsakelig om høsten og vinteren. Den kalde Mistralvinden blåser fra nord og bidrar til å redusere faren for soppsykdommer, men kan også være så sterk at den gjør stor skade.
Syrah har sitt fødested i Nord-Rhône og er den druen som er høyest ansett for kvalitetsvin i regionen. Syrah er den eneste blå druen som brukes i cru-vinene her i nord. Vinene har dyp rubinrød farge, god friskhet og tydelig . Med aromaer av fiol, plommer, bjørnebær og krekling, samt sort pepper og oliven. Pepperaromaen i syrah skyldes aromastoffet rotundon (som er pepperaromaen i pepper) og kommer til uttrykk i kjølig klima. Med varmere klima er det sjeldnere og sjeldnere å finne pepperaroma i syrahviner.
Syrah dyrkes også en del i Sør-Rhône, hvor den brukes som støtte i blandinger, der den tilfører struktur, frukt og farge.
Hele klaser
Helklasefermentering (gjæring med hele drueklaser, inkludert stilker) har blitt en voksende trend de siste ti årene, men det er ikke en ny teknikk. I Nord-Rhône er helklasefermentering en gammel tradisjon som er vanlig hos mange produsenter i regionen.
Metoden tilfører vinen mer struktur og mer ferskt bærpreg, men også mer dybde i frukten og innslag av ikke-fruktige aromaer som urter, pepper, fiol, skogbunn og svart te.
Helklase gir lysere vin, men mer stabil farge. Det gir viner med noe mindre alkohol, og runder av hard syre i syrlige årganger. I varme årganger har helklasegjæring den motsatte effekten, den bevarer friskhet i vinen.
Ordet cru kommer fra verbet croître (å vokse): stedet der vinrankene har vokst. En cru betegner et spesifikt vinområde, men kan ha noe ulik status og betydning i de franske vinregionene. I Rhône-dalen brukes begrepet om kommunale AOC-er, som (oftest) bærer navnet til en kommune, og som ligger øverst i appellasjonshierarkiet.
Cru i Nord-Rhône: Château-Grillet, Condrieu, Cornas, Côte-Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage, Saint-Joseph og Saint-Péray.
Cru i Sør-Rhône: Beaumes-de-Venise, Châteauneuf-du-Pape, Gigondas, Laudun, Lirac, Rasteau, Tavel, Vacqueyras og Vinsobres.
Dette er den nordligste og en av de minste i i Rhône, og her produseres det kun rødvin basert på syrah. Det er tillatt å blande inn opptil 20 % av den grønne druen viognier, men i praksis er det stort sett 0–8 %. Dersom viognier brukes, må druene gjæres sammen med syrah. Viognier tilfører og fruktige aromaer.
Foto: Getty Images
Vinmarkene ligger i bratte terrasserte skråninger, hovedsakelig vendt mot øst og sørøst. Dette gir god soleksponering og varme, samtidig som de er beskyttet mot den kalde nordavinden. Côte-Rôtie, som betyr «den stekte åssiden» (med henvisning til den varme, solrike eksponeringen), består av to hovedåser: Côte Blonde og Côte Brune. Côte Blonde består av granitt med et topplag av sand og skifer, mens Côte Brune har jordsmonn preget av leire, skifer og høyt jerninnhold. Disse ekstremt bratte åsene er krevende å dyrke – enkelte vinmarker har en helning på hele 60 grader!
Vinene fra Côte-Rôtie er kjent for å være noen av de mest lagringsdyktige og ettertraktede syrah-vinene i verden med aromaer av pepper, fiol, krekling, bjørnebær, sjokolade, rått kjøtt og blod. Stilmessig er vinene ganske aromatiske og vanligvis lettere enn de kraftigere vinene fra Hermitage og Cornas.
Condrieu ligger rett sør for Côte-Rôtie på vestsiden av elven. er liten og omkranser den enda mindre Château-Grillet. Her produseres det kun hvitvin på druen viognier. Vinmarkene ligger i bratte, steinete skråninger vendt mot sør, noe som gir gode modningsforhold. Jordsmonnet består hovedsakelig av granitt og løss.
De fleste vinene gjæres i ståltanker eller store fat. Noen bruker små eikefat for mer tekstur og kompleksitet. gjennomføres normalt, mens noen produsenter lar være for å beholde mest mulig friskhet. Vinene lagres ofte på bunnfallet () i 10–12 måneder, gjerne med omrøring ().
På mange måter er en condrieu det motsatte av en chablis. Mens en chablis er slank, frisk og mineralsk er vinene fra Condrieu fete, med lav friskhet og aromaer av hvite blomster som jasmin og kaprifol. Fruktigheten minner om mango og aprikos. Med alder får de mer krydderpreg og aromaer av honning, safran og ingefær. Vinene drikkes godt som unge, men tåler også lang lagring. Condrieu er selve referansen for kvalitets-viognier internasjonalt.
Dette er en av Frankrikes minste og vakreste . Den består av en vinmark på bare 3,8 hektar i en bratt skråning over landsbyen Verin, omkranset av Condrieu. Dette er en såkalt monopol-vinmark, som betyr at det kun er én produsent som har lov å produsere vin her, en hvitvin på 100 % viognier.
Druer: , og . Areal: 1415 hektar Vin: Rødvin og hvitvin
Dette er en langstrakt som strekker seg nesten hele veien fra Condrieu i nord til Cornas i sør, og er den nest største appellasjonen i Nord-Rhône. Jordsmonnet er variert og består av granitt, skifer, kalk og avsetninger. De røde vinene er ansett som mer drikkeklare i ung alder enn mange av de andre røde fra Nord-Rhône med mindre og fruktigere stil.
Saint-Joseph er en appellasjon med varierende stil og kvalitet. Her produseres alt fra enklere og tilgjengelige viner på flatere anlagte vinmarker til mer prestisjetunge strukturerte og karakterfulle viner fra bratte, terrasserte vinmarker lenger sør i appellasjonen, i skråningene på motsatt side av Hermitage-åsen.
Det produseres både røde og hvite viner på druene syrah, rousanne og marsanne. Selv om marsanne og roussanne er tillatt i små mengder i rødvinene, brukes de sjelden.
Druer: , og . Areal: 136 hektar Vin: Rødvin og hvitvin
Foto: Getty Images
Hermitage er en liten , hvorav omtrent en tredjedel brukes til hvitvin. Til gjengjeld er dette en av de mest prestisjefylte vinområdene i Frankrike. Vinmarkene ligger på en sørvendt skråning over byen Tain L’Hermitage på østsiden av elven. Vinmarkene er solrike, tørre og varme, med skrint og næringsfattig jordsmonn av granitt, leire og kalkstein.
Her produseres røde viner på druen syrah og hvite på marsanne og rousanne. Det er tillatt å bruke opp mot 15 % av de grønne druene i de røde vinene.
De røde er blant de mest kraftige og komplekse i hele Rhone-dalen, med intense aromaer av lær, kaffe, skogbunn, mørke og røde bær, sammen med av blomster, pepper og røyk. Mange av vinplantene er gamle, gir lave avlinger og viner med høy , struktur og lagringsevne.
Til tross for vinenes høye status i middelalderen og fram til 1700-tallet, ble Hermitage gradvis degradert som en høyt verdsatt vin, og i en lang periode ble druene fra Hermitage mye brukt til Bordeaux og Burgund for å «hjelpe» de lokale vinene i svake årganger. Så sent som på 1950- og -60-tallet var det liten internasjonal interesse for vinene fra Hermitage. Først på slutten av 1970-tallet skjedde det noe, mye takket være den fantastiske 1978-årgangen, som gav hele Rhônedalen et stort løft i det internasjonale markedet.
Hermitage-berget har en svært sammensatt geologi. Det gjør at mange produsenter velger å tappe de ulike parsellene for seg for å bevare druenes lokale karakter. Bessards, l’Hermite, Méal, Greffieux, Peléat og Murets er eksempler på gode parseller der.
Druer: , og . Areal: 2073 hektar Vin: Rødvin og hvitvin
Den største i Nord-Rhône, som omkranser Hermitage-åsen og byen Tain. Klimaet varierer noe: den nordre delen har kjøligere, alpint preg med svært kalde vintre og tydelig påvirkning av Mistralvinden. Den sørlige delen er mildere, men er utsatt for mye regn sent på høsten og gjennom vinteren. Vinmarkene i nord er brattere og gir mer konsentrerte viner enn de flatere, mer fruktbare vinmarkene i sør. Stilmessig varierer vinene betydelig, og kvaliteten varierer fra det faste og seriøse til det mer umiddelbart fruktige og enkle.
90 % av vinene er røde og lages på syrah, mens hvitvinene lages på marsanne og roussanne. De hvite vinene er ikke veldig friske, men er til gjengjeld veldig aromatiske (moden steinfrukt, sitrus, honning og blomster) med en oljet munnfølelse.
Cornas er en liten der det kun lages rødvin på syrah. Her er det bratte, terrasserte, sørøst-vendte vinmarker som ligger i et naturlig amfiteater som beskytter plantene fra den kalde mistralvinden. Det varme og god beskyttelse mot vinden gjør at syrah modner raskere her – ofte først i regionen. Vinstilen i Cornas er mørk, rik, intens, syrlig, og har stort lagringspotenisale. Dette er syrah med muskler.
Jordsmonnet består hovedsakelig av granitt og leire.
Vinene hadde tidligere rykte for å være svært tanninrike og ganske utilgjengelige som unge, men med en ny generasjon vinmakere ser man en utvikling mot viner med en fersk, kjølig fruktighet i kombinasjon med fast struktur og god .
Druer: og . Areal: 116 hektar Vin: Hvitvin og musserende
Denne ligger lengst sør i Nord-Rhône og produserer kun hvitvin – både stille og musserende. Jordsmonnet består av kalkstein og granitt.
Marsanne dominerer, med noe roussanne. De beste vinene lagres ofte 10–12 måneder på , og brukes for å gi mer fylde. En andel av druene går til den musserende vinen Saint-Peray Mousseaux, som er laget på.
Druer: , , , and , og , , , og . Areal: 300 hektar Vin: Rødvin, hvitvin og rosé
"Collines Rhodaniennes" («Rhône-åsene») brukes for rød, hvit og rosé laget utenfor AOC-områdene i Nord-Rhône. Det er tillatt med høyere , og produsentene kan bruke druesorter som ikke er tillatt i de regulerte AOC-ene. Her kan man finne både gamay og jacquère, som også sier noe om nærheten til regionene Beaujolais og Savoie i nord. Men det lages også syrahbaserte viner i appellasjonen som kanskje gir de beste kjøpene i Nord-Rhône.
