Vin fra Portugal

Historie

Portugisisk vinhistorie kan spores tilbake til fønikerne omkring 1000 år f.Kr. Den moderne vinhistorien har imidlertid vært nært knyttet til produksjon av portvin og handel med England.

For det er portvinene som historisk sett har satt Portugal på vinkartet, men i dag får du også røde og hvite viner av høy kvalitet derfra. Stadig flere dyrkere velger nå å lage vinene sine selv framfor å levere dem til store . Det betyr økt bredde og bedre kvalitet.

Geografi og klima

Portugal ligger på den iberiske halvøy og grenser til Spania i nord og øst. Portugal er lite geografisk sett, men har en stor variasjon i vinstiler som i stor grad skyldes klimaforskjeller.

I det kjølige og våte nord finner du frisk vinho verde laget på eller , viner som på sitt beste har egenskaper som minner om tysk og fransk chablis. Det samme finner du på øygruppen Azorene langt ute i Atlanterhavet, her er klimaet subtropisk, men plantene må skjermes fra kraftige vinder og sjøsprøyt.

Kontrasten er stor til den hete og tørre Dourodalen mot spanskegrensen, her lages søt og fyldig portvin og fullmodne kraftige rødviner.

Portugal er mer enn portvin

Selv om Portugal utvilsomt er mest kjent for sterkvin så får rødvin, hvitvin, rosévin og musserende vin stadig mer oppmerksomhet. Saltaktige hvitviner fra øygruppa Azorene er spennende alternativ til chablis, mens rødvin av fra Beiras har en struktur, kan lagres lenge og minner om vin fra Barbaresco i stil og kvalitet. Dão er en av Portugals beste rødvinsregioner. Her lages vinen på klassiske portvinsdruer som . Se også opp for hvitviner på encruzado som minner om hvitvin fra Burgund. Portugal har også god musserende vin, til og med røde, som er gode matviner.

Musserende vin fra Portugal

Portugal har sin helt egen tradisjon for musserende vin (lokalt kalt espumante) som strekker seg tilbake til 1100-tallet, da cisterciensermunker begynte å lage musserende vin i fjellene i Távora-Varosa. Den samme regionen ble i 1989 Portugals første offisielt avgrensede vinområde spesifikt for musserende vin.

Vinene lages stort sett på tradisjonell metode – med annengangsgjæring på flaske, slik som i Champagne – men har en helt egen identitet takket være Portugals stedegne druer.

Kystregionen Bairrada er sentrum for produksjonen og står for rundt to tredjedeler av all espumante med 7,5 millioner flasker årlig. Nærheten til Atlanterhavet og et jordsmonn preget av kalk og leire gir friske og livlige viner. Den blå druen er regionens viktigste, sammen med grønne druer som og (fernão pires).

I den høytliggende fjellregionen Távora-Varosa, hvor det hele startet, lages det tørre, strukturerte viner med lang lagring på bunnfallet. Området er kjølig, avsidesliggende og dedikert til musserende vin.

Det frodige, regnfulle hjørnet i nordvest - Minho og Vinho Verde - er mest kjent for lette, friske hvitviner, men lager også frisk og aromatisk musserende vin på druene , og .

Vinlovgivning i Portugal

Som EU-medlem følger Portugal systemet med PDO (beskyttet opprinnelsesbetegnelse) og PGI (beskyttet geografisk betegnelse).

DOC/DOP – Den tradisjonelle betegnelsen Denominação de Origem Controlada (DOC) og den nyere Denominação de Origem Protegida (DOP) brukes begge for . Portugal har 31 DOC-områder, hver med egne regler for druedyrking og vinproduksjon. Alle viner må testes og godkjennes av et panel.

VR (Vinho Regional) – Betegnelsen for . Det finnes 14 VR-områder, og reglene er mindre strenge enn for DOC. Her er mangfoldet av tillatte druetyper bredere. Internasjonale druesorter som og er ofte tillatt

Vinho – Brukes for viner uten PDO- eller PGI-status.

Portugals vinregioner

Alentejo

Alentejo-regionen befinner seg i den sørlige halvdelen av Portugal. Regionen dekker omtrent en tredjedel av landet og er en typisk landbruksregion. Foruten vindruer dyrkes det oliven, hvete og .

Området har rundt 22 000 hektar med vinmark. På samme areal ble DOC Vinho de Talha innført i 2010, for viner gjæret med i talha () – en tradisjonell metode som nå har fått en renessanse.

Viktigste druer:  (tempranillo), , , og . Det dyrkes også en del og . De mest populære hvitvinsdruene er , , og .

Algarve

Algarve er Portugals riviera med badesteder som perler på en snor og lange gylne sandstrender. Regionen ligger lengst sør i landet og har et varmt med 3000 soltimer per år, noe som er mer enn både Den franske rivieraen og Mallorca kan skryte av. Og det er nok varmen, mer enn vinen, som Algarve er mest kjent for blant solhungrige nordmenn. Regionen har variert jordsmonn og fire appellasjoner: Lagos, Portimão, Lagoa og Tavira. De viktigste hvite druene er , , og , mens og dominerer blant de blå.

Azorene

Øygruppen Azorene ligger midt i Atlanterhavet, det er like langt til USA i vest som til Portugal i øst. Azorene består av 9 vulkanske øyer med vinproduksjon på 4 av de. Det er 3 DOC'er på Azorene - Pico, Graciosa, Biscoitos.

Den lange avstanden til fastlandet gjør at vintradisjonene på øygruppen er basert på forsterket vin, slik man gjør med madeira og portvin. I dag er produksjonen utelukkende rødvin og hvitvin.

Jordsmonnet er svart basalt, og det er stort sett bare druer som trives her. Plantene vokser i sprekker fylt med sand fra øya Faial, og beskyttes mot vind og sjøsprøyt med lave murer av vulkansk stein.

Det vulkanske jordsmonnet og atlanterhavsklimaet gir og saltaktige hvitviner med innslag av tropisk frukt. De beste vinene har jordsmonnspreg, høy konsentrasjon og tydelig saltpreg. Stilmessig varierer vinene noe fra å være syrlige og slanke til rike og fyldige.

Viktigste druer: De grønne druteypene og er mest plantet, men det finnes også , , , og . Røde viner lages på bl.a. (tempranillo), , , , .

Bairrada (Beira Atlântico)

Bairrada ligger ved kysten nord i Portugal, vest for Dao, og er sterkt preget av Atlanterhavet, med mye regn, milde temperaturer og relativt kjølig klima. Jordsmonnet veksler mellom kalkholdig leire og sand, og vinmarkene er delt inn i mange små parseller. Regionen er særlig kjent for rødvin laget på druetypen , en drue som gir friske, og lagringsdyktige viner med smak av tranebær, kirsebær og plomme. Rødvin utgjør rundt to tredeler av produksjonen, og ved siden av baga dyrkes også , tinta pinheira og , ofte i kombinasjon med internasjonale sorter som , og .

I dag finner vi to retninger i regionen: den klassiske stilen med stramme, tradisjonelle baga-viner som tåler lang lagring, og den mer moderne stilen med fruktigere og rundere viner, ofte laget på en blanding av portugisiske og internasjonale druer.

På hvitvinsiden dominerer , lokalt kjent som fernão pires, som gir og sitruspregede viner. I tillegg brukes , , og .

Bairrada var en av de første portugisiske regionene til å satse på musserende vin på , og klimaet som gir høy syre og lav potensiell alkohol i druene gir et svært godt utgangspunkt for denne stilen. Til musserende brukes både lokale druer og internasjonale varianter som og

Baga!

Like lett å uttale som barbera. Billigere enn Barolo.

Portugal har lenge blitt omtalt som det neste, nye store. Landet har som Italia mye gode vin på druer man ikke finner andre steder. Baga er en av dem. Druen gir gode, prisgunstige viner for de som liker nebbiolo eller litt stram pinot noir.

Baga er å finne flere steder i sentrale Portugal, men gjør det aller best i det leirholdige jordsmonnet i Bairrada vest for Dão. Baga er en liten og tykkhudet drue. Dette gir mye tannin i mosten, og faste og friske viner med dybde og nyanser når druen for god modning og avkastningen holdes nede. Baga modner sent. Den trenger varme og ikke for mye vann. Planten kan få en voldsom grønn afrosveis hvis ikke skudd, greiner og bladverk holdes nede.

"Old School"-baga fremstår ofte som tørre og harde. Den moderne stilen er fruktigere, mer energisk og med bedre tannin-kvalitet. Men også her er det forskjeller basert på ulike syn på innhøstningstidspunkt, avstilkning eller ei, bruk av fat eller amfora, og lagringstid.

Dão

Dão er av mange ansett som Portugals beste rødvinsområde. Klimaet er meget godt for vinproduksjon. Vintrene er kalde og våte og somrene er ofte varme, solrike og tørre. Vinmarkene ligger høyt, fra 400-500 moh. og opp til 800 meter. Jordsmonnet er hovedsakelig skifer.

Rødvinene fra Dão er saftige med tydelig fruktighet og god friskhet som gjør dem egnet til for eksempel vilt, okse eller lam. Touriga nacional er en av de viktigste rødvinsdruene og her brukes druen aller mest som en blandingskomponent, men det er også et lite antall produsenter som har en kvalitativ tilnærming til hvordan druen kan uttrykke seg også som hovedkomponent eller helt alene.

Field blends var tradisjonelt vanlig i Dão, men er mange steder erstattet av druetyper som gir høyere avkastning som tinta roriz. Eldre vinmarker i regionen er dermed noe sjelden vare.

Det lages også rødviner i svært lys og lett stil: Palhete. De kan lages på blå druer, eller blå druer med en viss andel grønne (maks. 15 %). Vinene har en alkoholstyrke på rundt 12 %. Palhete er portugisisk for claret. Det er et ord engelskmenn brukte om rødvin fra bordeaux, og noen gjør det fortsatt, selv om innholdet i begrepet har endret seg. Det betyr klar (av fransk clair), og stammer fra middelalderen da mye av rødvinen fra Bordeaux var lyse i fargen.

For hvitvin er den viktigste druen, som kan gi både friske og fruktige eller mer komplekse viner med - og .

Viktigste druer: For det meste brukes lokale blå druer som , , , og (mencia). Grønne:

Lisboa

Vest og nord for byen Lisboa, finnes Lisboas vinområdet som inntil nylig var kjent som Estremadura. Lisboaregionen er ikke den største vinregionen geografisk, men klart størst i produksjon.

Lisboaregionen har et typisk atlanterhavsklima, selv om indre deler av regionen ligger beskyttet for vind og vær og har et varmere og tørrere middelhavsklima. DOC Bucelas er en liten appellasjon rett utenfor Lisboa med knappe 160 ha.

Viktigste druer: Den tradisjonelle og stedegne druen for området er .

Colares

Rett vest for Lisboa finner du Colares. Colares er atlanterhavsvin i ordets rette forstand. For vinmarkene ligger bare noen meter fra det kjølende havet som også sender inn havdis som skjermer mot sola. Det gjør at druene kan modne over lang tid uten å få mye sukker eller miste syren. Vinene fra Colares blir sjelden sterkere enn 12 prosent og har høy friskhet og konsentrasjon.

Viktigste druer: De røde vinene baseres på druetypen og de hvite på .

Madeira

Utenfor kysten av Afrika og 1000 km fra fastlandet Portugal, finner man en semi-tropisk øy kjent for sine lagringsdyktige sterkviner, DOP Madeira.

Viktigste druer: På Madeira dyrkes hovedsakelig druene , , og . Vinene kategoriseres etter produksjonsmetode og lagring i tillegg til druesorter. Vinene kan være tørre eller søte.

Første svakvin på øye ble laget i 1992. Det er nå ca. 15 produsenter av svakviner på øya. Volumene representerer fremdeles en brøkdel av total vin/sterkvinsproduksjon, men anerkjente ønologer fra fastlandet har nå fattet interesse for å lage svakviner fra både Madeira og Porto Santo. Sistnevnte er en liten øy nordøst for Madeira med 14 hektar vinmark. Druene her er i hovedsak og (Palomino).

Peninsula de Setúbal

Sør for Lisboa, mellom elvene Tejo og Sado, ligger vinregionen Península de Setúbal med rundt 9 500 hektar vinmark. Setubal er en by og en kommune 40 km øst for for hovedstaden Lisboa. Denne regionen het Terras do Sado frem til 2009. Her produseres det hovedsakelig mørke, fruktige og ofte fatpregede rødviner på druen , men er nok mest kjent for de berømte søte sterkvinene på ; Moscatel de setubal.

Porto e Douro

Douro er Portugals mest kjente vinregion og den som produserer mest vin. Omtrent 41 000 hektar er registrert for DOC-produksjon, enten til portvin (Porto DOC) eller til stille viner (Douro DOC). Portvin er fortsatt en viktig del av vinproduksjon i Douro, selv om produksjon av svakviner øker.

Regionen strekker seg langs Douro-elven og deles inn i Baixo Corgo, Cima Corgo og Douro Superior. Klimaet er kontinentalt og tørt, skjermet fra Atlanterhavet av fjellkjeden Serra do Marão. Nedbøren varierer fra fuktigere Baixo Corgo til nesten ørkenaktige forhold i Douro Superior. Vinstokkene vokser på skråninger med grunt, steinete jordsmonn av skifer, som tvinger røttene dypt ned for vann.

Vinene kan være røde, hvite, rosé eller musserende. De rimeligste er friske og fruktige, mens de beste (ofte fra gamle vinmarker eller enkeltquintas) er konsentrerte og komplekse. Rødvin dominerer med over 78 % av produksjonen.

Viktigste druer: Rødvinsdruene i Douro er , , , og . Druer som , , og gir flotte, friske og fyldige hvitviner.

Trás-os-Montes

Trás-os-Montes ligger i nordøst-Portugal og har et kontinentalt klima med hete somre, kalde vintre og karrig jordsmonn av granitt og skifer. Regionen er delt i tre underområder: Chaves, Valpaços og Planalto Mirandês. De viktigste grønne druene er blant annet fernão pires, gouveio og rabigato, mens de blå inkluderer touriga nacional, tinta roriz og trincadeira.

Vinho Verde

Vinho Verde er den største appelasjonen i Portugal og ligger i Minho-provinsen, her lages både hvit og rød vin. Området ligger i den kjølige og grønne nordvestlige delen av landet, altså på nordsiden av byen Porto og opp mot grensen til Spania.

Klimaet er moderat maritimt, med mye regn og vind fra Atlanterhavet som trekkes innover langs dalførene. Lenger øst blir klimaet tørrere og varmere, noe som gir bedre forhold for druer som avesso og særlig alvarinho. Nedbøren er høy, opptil 1 500 mm i året, og gir store årgangsvariasjoner. Jordsmonnet er for det meste granitt med et tynt lag sandholdig jord, noe som gir god drenering.

Vinene har lenge vært kjent som slanke og syrlige, med litt bobler og lav alkohol. Stilen stammer fra den gang vinene ble tappet før de var helt ferdiggjærede. Fremdeles lages det mengder av slik vin i det store området som dekkes av . Samtidig har det vokst frem flere mindre produsenter som lager mer komplekse viner, ofte enkeltvinmarks- eller endrueviner, gjerne , bruk av eldre eikefat og lagring på for fyldigere munnfølelse.

Eierstrukturen i Vinho Verde er oppstykket. Rundt 17 250 druedyrkere deler på 16 200 hektar, noe som betyr at hver dyrker i snitt har under én hektar. De fleste leverer druene sine til eller store vinprodusenter, og bare rundt 400 druedyrkere tapper vinene selv.

Vinho Verde har ni underregioner (Monção og Melgaço, Lima, Basto, Cávado, Ave, Amarante, Baião, Sousa og Paiva) som har sine navn etter elevene eller byene de ligger i nærheten av. Minho VR (vinho regional) og Vinho Verde DOC dekker det samme området.

Melgaço e Monção

Et stykke inn fra kysten, langs elva Minho, ligger underområdet Melgaço e Monção. Der har de spesialisert seg på druetypen , som heter albarino i Spania. Melgaço e Monção er varmere og tørrere enn de mer utsatte områdene lenger vest. Det gir fyldigere og friske hvitviner med fruktighet som minner om hvit fersken og modne epler.

Lima

Rett sør ligger underområdet Lima som er litt kjøligere enn Melgaço e Monção. Her er den viktigste druetypen. Den tåler det litt kjølige klimaet godt og gir friske viner med en livlig, sitronaktig fruktighet med innslag av rosmarin og laurbærblader.

Viktigste druer: Her er det og som gir friske og fruktige hvitviner. Loureiro er mest plantet og gir aromatiske viner med sitrus, pære, blomster og urter. Alvarinho dyrkes særlig i Monção e Melgaço, men sprer seg stadig mer i regionen, kjent for fyldigere viner med sitrus, fersken og tropisk frukt. (lokalt kalt pedernã) gir mye syre og eple- og sitrusaromaer, mens og tilfører fylde og fruktighet i blandinger. På den røde siden dominerer , som gir mørke, syrlige og fruktige viner.

Slank og frisk alvarinho

Den friske og relativt aromatiske druen kjenner vi best fra kysten av Spania og Portugal. Druen er en stigende stjerne i Uruguay som har klima som ligner på det i Galicia og Vinho verde.

Albariño trives på ståltank, og gir aromatiske hvitviner som alltid er friske og fruktige. Smaksrikdommen og aromaene av frukt og blomster kombinert med en slank og frisk stil gjør at det kanskje er riesling som er den mest nærliggende druen å sammenlikne med blant de store «verdensdruene».

Fatlagring av alvarinho skjer også, men de er sjeldent tydelig fatpreget. Dette bidrar med noe kompleksitet og større spenn i aroma og stil.

Druen har ganske tykt skall, og selv med kort eller ingen kan vinen få et ørlite grep eller litt bitterhet i ettersmaken. Det tykke skallet kommer godt med i fuktig klima, hvor sopp, råte og andre uhumskheter kan få feste.

Vin til bacalao

Klippfisk, kjent som bacalhau i Portugal, er landets nasjonalrett og en svært tradisjonell del av det portugisiske kjøkkenet, spesielt til jul. Portugal importerer mesteparten av torsken de spiser, og Norge er en viktig leverandør av klippfisk til landet. Norge eksporterer nærmere 20.000 tonn klippfisk til Portugal.

Bacalao er en norsk klippfiskrett med opprinnelse i Portugal. Når alle ingrediensene er kokt sammen i en bacalao, tar de smak av hverandre, og vinen må passe til helheten. Et populært vinvalg til bacalao er fruktig rødvin fra Portugal som tilfører en dypere rødbærsfruktighet til maten. Erfaringen vår viser at det oftere er mer vellykket å bruke fruktige hvite viner, som , fremfor fruktige røde viner.

Sist oppdatert: 12. oktober 2026