Vin fra Burgund

Det er ingen vinregion som er mer kompleks enn Burgund. Den har flere appellasjoner enn noen annen region og har mer enn 3000 enkeltprodusenter, noen med bare noen få rader med vinranker. Regionen er et lappeteppe av små vingårder og landsbyer i kontrast til de store slottene i Bordeaux.

Områder i Burgund fra nord til sør

Burgund ligger øst i Frankrike og omfatter noen av verdens mest berømte vinmarker. Burgund kan deles inn i fem hovedområder:

Chablis

Lengst nord er Chablis som en satellitt avskåret fra resten av Burgund. Chablis er kanskje en av verdens mest kjente hvitviner. Regionen er kjent for kalkrikt jordsmonn og friske, mineralske chardonnay-baserte hvitviner i fire ulike kvaliteter: Petit Chablis AOP, Chablis AOP, Premier Cru Chablis AOP og Grand Crus Chablis AOP.

Côte d'Or (Sentral-Burgund)

Midt i Burgund ligger Côte d’Or med vinmarker som står bak noen av verdens mest ettertraktede viner. Her dyrkes pinot noir og chardonnay på kalkrike skråninger, fordelt mellom Côte de Nuits og Côte de Beaune.

Côte de Nuits

Hjem til noen av verdens mest prestisjetunge røde viner på pinot noir. De viktigste kommunene er:

• Gevrey-Chambertin
• Chambolle-Musigny
• Vougeot
• Vosne-Romanèe
• Nuits-St-Georges

Côte de Beaune

Kjent for både røde viner på pinot noir og hvite viner på chardonnay. De viktigste kommunene er:

• Aloxe-Corton
• Pommard
• Volnay
• Meursault
• Puligny-Montrachet
• Chassagne-Montrachet

Côte Chalonnaise

Sør for Côte d'Or, kjent for kvalitetsviner i en mer tilgjengelig prisklasse, både røde og hvite viner. De viktigste kommunene er:

• Rully
• Mercurey
• Givry
• Montagny

Mâconnais

Tilbyr utmerkede hvitviner til en mer tilgjengelig pris enn lenger nord i Burgund. De viktigste kommunene er:

• Pouilly-Fuissé
• Saint-Véran
• Viré-Clessé

Beaujolais

Ligger lengst sør i Burgund, før man kommer til Rhône. Kjent for sine fruktige, lettdrikkelige rødviner på gamay-druen. Kjent for Beaujolais Nouveau og Cru Beaujolais fra landsbyer som Morgon og Moulin-au-Vent.

Historie

Vinproduksjonen i Burgund kan spores tilbake til romertiden, men det var i middelalderen at regionen virkelig begynte å blomstre. Klostrene, ledet av Cistercienserne og Benediktinerne, etablerte de første organiserte vinmarkene. Disse klostrene spilte en nøkkelrolle i å utvikle forståelsen av hvordan ulike jordsmonn og mikroklimaer påvirker den ferdige vinen.

Munkene dyrket druer for kirken og de aristokratiske hertugene av Burgund. Den franske revolusjonen returnerte vinmarkene til folket. Det franske samfunnet gjennomgikk en lang rekke dyptgripende sosiale, økonomiske og kulturelle endringer fra 1789 og i årene som fulgte.

Revolusjonen endret eierstrukturene i vinmarkene, fra store landeiere - som den lokale adelen og kirken - til mindre landeiere, som etter revolusjonen fikk tilbud om å kjøpe parseller i de eksproprierte, nasjonaliserte vinmarkene.

Napoleons arvelov

Arveloven ble også innført. Arv skulle fordeles rettferdig på barna. Dette har vært en medvirkende årsak til Burgunds komplekse eierstruktur; en familie kan i generasjoner ha eid en plott eller et lite område av vinmarkene som har gjort det vanskelig å lage kvalitet eller kvantum av vinene. Det gav også muligheter for større (vinhandlere) som kjøpte opp druer fra ulike eiere innen samme vinmark og laget en vin fra det kjøpte druematerialet.

En særegenhet for Burgund er nettopp eierstrukturen. Storparten av eiendommene er eid av private, gjerne små familier bosatt i landsbyene i Côte d’Or og oftest ganske nær parsellene de eier, dyrker og produserer vin fra. Gjennomsnittlig størrelse på en eiendom i Burgund er 8,2 hektar.

Klima og jordsmonn

Regionens klima er , med kalde vintre og relativt varme somrer. Det marginale klimaet gjør at druene får lang modningstid, og gir hvite og røde viner i verdensklasse med , og . Klimaet, sammen med regionens varierte jordsmonn, spiller en viktig rolle i Burgunds posisjon i verdensmarkedet.

Klimaendringer

Men klimaet, og dermed vinstilen, er i endring. Noen steder er det i ferd med å bli for varmt, mens andre som tidligere ikke var regnet som gode nok, er i ferd med å vise seg fra sin beste side.

Klimaendringene gir også betydelige utfordringer med vårfrost. Hagl forårsaker også lokal skade nesten hvert år, og er et økende problem, spesielt i Côte de Beaune.

Jordsmonnet i Burgund er variert; fra bølgende kalksteinåser i Chablis til granitt i Beaujolais. I Côte d’Or ligger vinmarkene østvendt i slake skråninger, og jordsmonnet er opprinnelig gammel havbunn med avsetninger fra ulike geologiske perioder.

Rødt og hvitt, men også musserende og rosé

Selv om det er hvitvin (60 %) og rødvin (29 %) som er mest anerkjent i Burgund, så lages det en god andel musserende vin - Crémant de Bourgogne (11 %) - og en liten andel rosévin.

Druetyper

Burgund er primært kjent for to druetyper: for rødvin og for hvitvin. Helt sør, i Beaujolais, er det en helt annen drue som dominerer, og det er .

er en stadig mer verdsatt druetype som gir flotte hvitviner i Bouzeron i Côte Chalonnaise. I tillegg kan , , og brukes i musserende vin (crémant).

Årganger i Burgund

Årgangsforskjellene har vært store i Burgund, de er der fortsatt, men ikke slik vi så på 70- og 80-tallet. De siste årene har vårfrost redusert avlingene drastisk, men kvaliteten har vært god. Fravær av vårfrost, råte, hagl og skadedyr er dessverre sjelden, men det er heller ikke fatalt om dette skulle inntreffe. Avlingene blir mindre, men god sortering av druene kan gi topp viner selv i vanskelige årganger.

Varme og tørre somre i enkelte år kan gagne hele regionen, ,men bli vel mye for grand cru-parsellene. Og det som kan være et godt år for røde burgundere, trenger ikke nødvendigvis å være et stort år for de hvite vinene.

Gode årganger gir bra kjøp i alle prisklasser, både kvalitet og kvantitet er på plass. Men det er ikke nødvendigvis disse som gir de legendariske årgangene for toppvinene.

Høye priser og høy etterspørsel

Fra å være en lokal vin med en begrenset geografisk utbredelse lokalt i Frankrike og enkelte andre europeiske hovedsteder, har burgundere i løpet av kort tid blitt den mest etterspurte vinmerkevaren i verdensmarkedet. Ingen så for seg dagens etterspørsel og ekstreme priser for bare få år siden. For mange kunder som har kjøpt vinene i mange år, har dagens priser resultert i at de nå har måttet droppe burgundere fra Côte de Nuits eller Côte de Beaune.

Sør for Côte de Beaune finner vi Côte Chalonnaise der både chardonnay og pinot noir dyrkes. Det er økende kvalitet på vinene som produseres fra vinmarker i de fire kommunene Rully, Mercurey, Givry og Montagny, der det i sistnevnte kommune kun lages hvite viner.

Sørøst for Côte Chalonnaise finner vi Mâconnais der noe gamay og pinot noir dyrkes, men majoriteten av vinene er hvite og lages på chardonnay. Viner fra disse regionene gir i dag viner med økende kvalitet til fortsatt overkommelige priser.

Sist oppdatert: 6. oktober 2026