Vin fra Lombardia

Geografi og klima

Lombardia ligger i hjertet av Nord-Italia og omfatter i underkant av 25 000 hektar vinmark. Den grenser til Sveits i nord, Piemonte i vest, Emilia-Romagna i sør og Veneto i øst.

Regionen er topografisk variert og kan i form minne om en diger scateboardrampe, med Posletten som det sentrale lave punktet, omkranset av Alpene i nord og Appenninene i sør. Regionen er Italias industrisenter med Milano som hovedstad.

Klimatisk kan regionen deles i fire:
En nordlig del preget av alpene, en sentral del preget av elver og sjøene Como, Iseo, Garda og Maggiore, et flatt og fruktbart slettelandskap rundt Po-elven og et kuppert område i sør preget av Appeninene.

Historie

På lik linjene med naboregionene kan vinproduksjon i Lombardia føres tilbake til førromersk tid. Regionen var bebodd av etruskerne, som siden ble fordrevet av gallerne før langoboardene innvandret i år 568 og området det navnet det har i dag.

Viktigste områder i Lombardia

Valtellina

Det eneste vinområdet i Alpene er Valtellina, beliggende i den øst-vest-beliggende Addadalen. Terrasser i de bratte fjellsidene på nordsiden av dalen gir gode vekstforhold for druene. Produksjonen er liten og krevende. Resultatet gir Lombardias mest kjente rødviner.

De er laget av den lokale varianten av , , og er blant regionens beste. Valtellina kan skilte med to av Lombardias fem som er gitt høyeste kvalitetsutnevnelse, . Utmerkelsen er gitt til Valtellina Superiore og Valtellina Sforzato.

Valtellina Sforzato (Sfursat) er laget på halvtørkede druer slik som i Amarone delle Valpolicella, men her benyttes druen nebbiolo.

Drue: Nebbiolo/chiavennasca

Nebbiolo fra Valtellina er kjøligere i stil og utrykk enn vinene fra Langhe (Piemonte), og har generelt mer til felles med den lettere, mer delikate og livligere vinstilen som karakteriserer vinene fra Alto Piemonte (Ghemme, Gattinara, Boca). Årgangsvariasjoner er ofte også mer markant i Valtellina enn i Langhe.

Franciacorta DOCG

Sør for Alpeområdet er det fire store innsjøer som strekker seg langs et landskap bestående av åser, som blir lavere og lavere desto lenger sør vi kommer. Lago di Maggiore, Lugano, Como, Iseo og Garda er vakre områder og det lages en hel del vin her. Mest kjent er nok den musserende Franciacorta.

Franciacorta er den mest anerkjente musserende vinen fra Italia og kommer fra et område øst for storbyen Milano. Det er for det meste og som brukes i franciacorta, men kan også brukes.

Siden franciacorta lages på , er den mindre aromatisk og fruktig enn for eksempel prosecco. Til gjengjeld har vinen gjerne større kompleksitet og dybde. Dette skyldes at annengangsgjæringen skjer i flasken, og vinen modnes i kontakt med gjærrestene.

Dette gir aromaer som minner om kjeks, brød, gjærbakst, nøtter og honning. Noen utgaver av franciacorta lages av vin som er gjæret og modnet på eikefat, og får aroma fra fatene.

Lagringskrav i Franciacorta

Franciacorta DOCG krever minst 18 måneder med for de hvite musserende vinene, litt høyere krav for rosé (24), årgangsvin/vintage/millesimato (30), satèn (24) og reserva som skal lagres i minst 60 måneder.

Mange produsenter lagrer vinene på bermen i flaska lenger enn minstekravet.

Satèn er en litt eksklusiv stil med egne regler, blant anna litt lavere trykk (skal gi ekstra kremet munnfølelse), laget av druer fra produsentens egne vinmarker, som må være minst 50 % og resten kan være.

Lugana DOC

Åslandskapet glir over i Posletten. I dette området lages det mindre vin. Unntaket er i øst, sør for Gardasjøen. Med beliggenhet i morenebeltet finner vi de interessante hvitvinsappellasjonene Lugana og San Martino della Battaglia. I Lugana lages hovedsakelig tørre og søte hvitviner og musserende vin.

Drue: Turbiana

Lugana anvender den lokale druesorten turbiana. Den gikk lenge under navnet trebbiano di Lugana og tidligere antok man at dette var en variant av trebbiano. Nyere DNA-profilering viser til at turbiana er identisk med verdicchio.

Turbiana gir en frisk hvitvin med en lett og tiltalende bitterhet, og drikkes ofte lokalt av de store mengdene turister som besøker Gardasjøen og Sirmione. Turbiana kan imidlertid også lagres og kan over tid utvikle en dypere og mer interessant karakter. Lugana produserer årlig nesten 40 000 hl vin. Appellasjonen strekker seg også inn i Veneto.

San Martino della Battaglia DOC

Inne i Lugana DOC finner vi den vesle San Martino della Battaglia DOC, beliggende på sørsiden av landsbyen med samme navn. Appellasjonen og produksjonen er liten, men desto rikere på historie. San Martino var den siste utposten i vest for det Habsburgske riket. Det var de som brakte med seg druen tuchi til området. Her lages tørre hvitviner og forsterket vin.

Drue: Tuchi

Tuchi er en eldre variant av Friulano og har vokst her i flere hundre år. I 1859 vant Piemonteserne et avgjørende slag her og gav byen tilnavnet della Battaglia. Den østerrikske innflytelsen forsvant, men tuchidruen ble igjen. I dag finnes det kun 4-5 produsenter igjen som produserer hvitvin på druen, og kun et par fremstiller kommersielle kvanta. Den er på det beste kraftigere enn en lugana og har samme evne til å lagre godt.

Oltrepo Pavese

Sør i Lombardia finnes to vinappellasjoner; Lambrusco Mantovano i sørøst og Oltrepo Pavese i sørvest. Mens vinmarkene i Mantova fortsatt ligger i isbremorenebeltet fra Gardasjøen og er et temmelig flatt område, befinner Oltrepo Pavese seg på nordsiden av Appenninene.

Vinmarkene ligger i et åslandskap som flater ut på Posletten når man beveger seg nordover. Oltrepo Pavese er den sjette største appellasjonen i Italia, målt i produksjon. I 2006 var produksjonene på 462 000 hl vin. Her produseres halvparten av alle vinen i Lombardia.

Lite er skrevet om , særlig med tanke på det store produksjonsvolumet. Gitt Oltrepo Paveses gunstige mikroklima, er det merkelig at det ikke er større oppmerksomhet rundt produksjon av kvalitetsvin herfra.

Klimaet er naturlig mildt, preget av en varm og solrik høst. Kalde vinder blåser ned fra fjellene og sørger for friskhet og livlighet i vinene. Det lages vin av en rekke druer og i forskjellige stiler.

Det produseres mye musserende vin, men også og lett perlende utgaver. Nesten uten unntak er de beste vinene produsert på croatina, eller med denne som hoveddrue.

Drue: Croatina

Rødvinsdrue som benyttes i Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto, men er mest kjent i Lombardia. Forvirrende nok blir ofte tappet under navnet bonarda dell’Oltrepo. Men croatina er ikke beslektet med den lyse og lette bonardadruen. Tvert imot gir croatina kraftig og fargesterke rødviner som kan tåle mye lagring. Den kan minne om dolcetto i stil.

Den klassiske blandingsformelen i regionen er ca 50-70% croatina og mindre deler /ughetta. I dag produseres overveiende endrueviner og i tillegg til lokale sorter er en lang rekke internasjonale vindruer til stede i appellasjonen. , , , , , , , , , sauvignon og cortese er tillatt i lovverket for Oltrepo Pavese, i tillegg til lokale druesorter.

Sist oppdatert: 6. oktober 2026