Hvor: Italia ligger ved Middelhavet, og grenser til Frankrike, Sveits, Østerrike og Slovenia i nord. Vinmarksareal: Ca. 700 000 hektar. Alle regioner produserer vin. Produksjon: Ca. 38 millioner hektoliter, verdens nest største vinprodusent. Viktigste druer: , , , og Kjent for: Rødviner fra Chianti, Barolo og Amarone, og musserende vin fra Franciacorta og Prosecco.Pizza, pasta og raske biler.
Vin fra Italia er berømt over hele verden. Prosecco, barolo, amarone. Du har nok hørt navnene før. Italia er et ungt land og et stort land. Derfor tenker italienerne mer på sin egen region enn på landet som helhet. Vinen og maten lages slik den er blitt laget i nærområdet i generasjoner.
Italia er et lang land og den "italienske støvelen" strekker seg 1200 km fra alpene til et godt stykke inn i Middelhavet. De klimatiske forholdene varierer stort, nord i Italia kan det være kjølig, mens det er varmt i sør. Noen områder har skog og fjell, andre har strender og flatmark. I nord spiser de kjøtt, melk, smør og sopp. I sør vokser det sitroner, tomater og oliven. Det er også store forskjeller når det gjelder høyde over havet, soleksponering og ulikt jordsmonn.
Italia har flere druetyper enn noe annet land. Hvert område har sine foretrukne druer, ofte flere grønne og flere blå druer. Piemonte i nordvest, Toscana midt i landet og Veneto i nordøst er viktige regioner for kvalitetsvin.
Prosecco er en musserende eller perlende vin fra nordøst i Italia. Den vanligste produksjonsmetoden er og ikke i flaske. Vinene blir fruktigere og har ofte litt sødme. Den ukompliserte fruktige stilen med smak av pære, sitrus og blomst har gjort den svært populær. Det produseres 700 millioner flasker (dobbelt så mye som champagne).
Nordmenn elsker amarone fra Veneto og det er en av de mest populære dyre vinene. Av rødvin solgt i prisintervallet mellom 300 og 750 kroner ligger amarone-regionen Veneto på andreplass etter Piemonte, som er kjent for de to toppvinene barolo og barbaresco. Amarone er laget på delvis tørkede druer noe som konsentrerer sukker og aromastofferer. Det gir fyldig, sødmefull og generøs vin.
Noen av verdens mest prestisjefylt rødviner lages i Piemonte nord i Italia. Druen nebbiolo er stjerna i disse vinene og gir viner med mye tannin og høy friskhet som kan lagres lenge
Et område kan søke om å få betegnelsen DOCG, DOC eller IGP. Disse merkene stiller mer eller mindre strenge krav til vinens kvalitet, opprinnelse og produksjon. Men merkingen er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel. Det finnes dårlig DOCG-vin, og det finnes god vin uten merking.
Siden 1970-tallet har supertoskanere fått stor oppmerksomhet. Dette er påkostet rødvin som ikke lages på tradisjonelle italienske druer som , men «importerte» druer som og .
De siste årene har søkelyset i Italia dreid mer tilbake til det lokale, tradisjonelle og særegne. Det satses også stadig mer på hvitvin framfor rødvin i Italia.
Noen av verdens mest populære og prestisjetunge viner kommer fra Piemonte. Her lages både rød, hvit og musserende vin, men det er rødvin som har satt Piemonte på kartet. Mest kjent for kraftige rødviner på , som Barolo og Barbaresco. Andre viktige druer er og .
Lengst nord ligger Lombardia. Her lages rødvin på druen /nebbiolo i kjølig stil fra Valtellina, fruktige rødviner på i Oltrepò Pavese, hvitviner på i Lugana og kvalitetsmusserende på fra Franciacorta
I Nordøst-Italia ligger regionen Veneto, med Venezia som hovedstad. Dette er den største vinregionen i Italia. Her produseres både røde viner (valpolicella, ripasso og amarone) og hvite viner (soave), samt musserende vin (prosecco).
Produserer hovedsakelig hvitviner av høy kvalitet på lokale druetyper som friulano, malvasia istriana og ribolla gialla. Her er de ikke uvanlig å fermentere hvitvinene med skallkontakt, såkalt . Rødvin lages på lokale druetyper som og , men franske er i vinden. Regionen deler appellasjonen DOC Prosecco med Veneto.
I alpene, på grensen til Østerrike, ligger regionen Trentino-Alto Adige. Alto Adige er det italienske betegnelsen på Syd-Tyrol. Her produseres friske hvitviner på druene , , og samt den lokale druen . Saftige rødviner lages også på druene, og .
Emilia-Romagna
Det lages mye vin i regionen, men de er mer kjent for maten enn for vinen. Parmaskinke, parmesan, balsamico og ragu bolognese er nemlig herfra. Til den lokale spekematen passer den røde musserende vinen lambrusco godt, til bolognese finner du rødviner på og .
Liguria
Liguria utgjør kyststripen fra grensen til Frankrike og østover til Toscana. I turistmagneten Cinque Terre lages det også vin, og gjerne hvitvin på druene og . Helt på grensen til Frankrike, i Dolceaqua, produseres Ligurias mest interessante rødviner basert på druen .
Helt oppe i det nordvestlige hjørnet av Italia finner du en sjarmerende blanding av italiensk og fransk kultur. Side om side med alpinbakkene dyrkes druer i terrasserte vinmarker. Her lages svært lite vin, men det som lages er rødvin på druene nebbiolo (lokalt kalt ), og.
Toscana ligger midt i Italia, og er en av de mest prestisjetunge vinregionene i Italia, om ikke i verden. Firenze er hovedstad. Toscana har vært lokomotivet for landets endring fra storprodusent av bordviner til storspiller på det internasjonale markedet for kvalitetsvin. Regionen er først og fremst kjent for -baserte rødviner fra Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobilde di Montepulciano. Regionen er også kjent for «supertoskanere» som endret italiensk vinlovgivning. Regionen er grunnpilaren i merkevaren «italiensk vin».
Sør-øst for Toscana ligger Umbria. Her er også en viktig drue, men det er de lagringsdyktige, kraftige og snerpende vinene fra Montefalco Sagrantino som har høyest anseelse blant de røde vinene. Regionen er dog utvilsomt mest kjent for hvitvinene fra Orvieto på druene og .
Marche
På østkysten ligger Marche, mest kjent for -baserte hvitviner fra DOCG’ene Verdicchio dei Castelli di Jesi and Verdicchio di Matelica. Røde viner er basert på druene , , lacrima og vernaccia nera.
Lazio
Regionen ligger rundt Roma, og er mest kjent for Frascati og Est! Est!! Est!!! di Montefiascone, dog er det langt mellom wow-opplevelsene i regionen. Hvitvin dominerer, men det lages også noe rødvin på druene , cesanese, og . Regionen er også kjent for pastarettene cacio e pepe, carbonara, amatriciana.
Abruzzo ligger i øst mot Adriaterhavet. Med noen få dominerende druesorter og områder er regionen relativt oversiktiglig. Viktigst er rødvinen Montepulciano d'Abruzzo og de aromatiske hvitvinene på druen .
Molise
En obskur liten region sør for Abruzzo. Hvite blandingsviner på og og rødviner på og .
Campania
Regionen på «leggen» av den italienske støvelen, med Napoli som hovedstad. Her er aktive vulkaner, pizza, bøffelmozarella og verdens beste sitroner. Her produseres noen av Sør-Italias beste viner; rødviner laget av -druen, samt friske og komplekse hvitviner på druer som og . De hvite er perfekt til spaghetti vongole.
Regionen ligger klemt mellom Puglia, Calabria og Campania, og -druen trives også her, spesielt i området Aglianico del Vulture hvor du finner snerpende og lagringsdyktige rødviner som likner naboen i vest, men kanskje fremstår som hakket mer rustikke
Basilicata var en gang en del av Magna Graecia, så greske templer og bysantisk kultur er noe av det man kan oppleve her. Men mest av alt byr Basilicata på helt spesiell natur, fjell, daler, verdens nest største Jesusfigur, varme, livlige, men avslappede italienere – og karakterfulle viner.
Calabria
Den chilisterke fleskepølsa nduja er mer kjent enn vinene herfra. Det lages hovedsakelig rødvin i regionen på druene og greco nero. Calabria fikk sin første DOCG i 2025, Cirò Classico DOCG.
Puglia, som utgjør "hælen" på Italias støvel, har et varmt og tørt klima og er en av landets største vinproduserende regioner. Regionen er kjent for fyldige rødviner på druene (også kjent som zinfandel) og , og har de siste årene hatt et skifte fra volumproduksjon mot kvalitet.
Sicilia
Italias største region og middelhavets største øy. Produserer både røde og hvite viner, med fokus på lokale druer som, , og . På høytliggende vinmarker rundt den aktive vulkanen Etna, lages nyanserte rødviner på druen . Øya har lang historie for forsterket vin som marsala og søte viner på tørkede druer.
Øya ligger 240 km ut fra kysten av Lazio og har den franske øya Korsika som nærmeste nabo. Sardinia er som et minikontinent for seg, hvor språk, historie, språk, kultur og geologi skiller seg fra resten av Italia. Høytliggende vinmarker i det fjellendte landskapet Barbagia sentralt på øya gir kjølige og gode vekstforhold. Spesielt er kommunen Mamoiada anerkjent. Franske og spanske druesorter har større plass enn italienske. De viktigste er (lokalt kalt cannonau) og . Hvite viner lages hovedsakelig på og .
